Nornír Verdandi 1. Kveld Når jeg går i det tidløse landet glemt alle kvinner og glemt alle mann i alltidens tomhet om stilhet jeg ver nå er freeden min nier nå er kvelden min her 2. Vergessenheit Auf offener Ebene streif ich umher Meine Spuren verwehen im Wind Vergessenheit breitet sich aus Erinnerungen schwinden dahin In die Enge getrieben vom bloßen sein Der des Nichts treibt mich voran Nicht zu rasten, niemals zu ruhen Einen flüchtigen Blick werf ich zurück und alles verbleibt, wie es war Neugeborene Leere die jeder Windstoß mit sich bringt Die gleichen Geschichten wiederholt auf alten Steinen neu verfasst in die Leere geschrieben von den Gezeiten verblasst Weiter auf die Ebene, tiefer in die Schlucht Nebel umhüllt Vergessenheit und alles Sein vergeht in Dunkelheit 3. Natt Mor natt, mor natt, våk over meg mor natt, omslutt meg, fly med meg fanget under bin drakt, trygt og giemt går jeg på hemmelige stier og kommer frem vre vingene dine over meg få lyset til å synke i mørket hvert øyekast til ymirs skalle smerter og river meg men jeg sitter her nede, tier, vever tanker og historier 4. Transzendenz Die Schlacht gewonnen Losgezogen - zu finden ewigen Ruhm Heimgekehrt, im Zustand der Transzendenz Ewiger Schmerz und ewige Pein Das Leben verrinnt dieses Leben entzieht sich mir Der Hass auf die Welt füllt den Schmerz, tilgt die Leere endloses Schweigen, die nicht-Existenz im Zustand der Transzendenz Ein Schrei - verschluckt von Einsamkeit ein Wandeln im Nichts Im Kampf mit dieser Welt jeder Atemzug eine Qual 5. Yggdrasil og nornene Ask veit ek standa, heitir Yggdrasill hár baðmr, ausinn hvíta auri; þaðan koma döggvar þærs í dala falla; stendr æ yfir grœnn Urðar brunni. en stille natt fylles med støy månen tenner bildet i brønnen de tre nornene - dypt nede hvor krummer røttene seg inn i jorda 6. Isvinden i nord en lav støy høres og skremmer i stille natt en floyte og vrede isvinden i nord - en storm som nldri før isvinden i nord - dekker alt i hvit tåke så alt krymper i stillheten, til ingenting til en deprimerende stillhet stillhet, for et drønn hvro stormen våkner han sluker landet, hver eneste krok i en kald vrede fimbulvinters rop lyder ut i natten alt dreies, forsvinner, og kommer tilvake pisking, gråt og smerte, det rykker i lem ånden er brutt, i evig pine så jeg lar meg falle, lar meg drifte i fimbulvinters prakt og sulter til døden 7. Valhalla's Call This day a stable sun arises a soul has been swallowed by mother night revealing our mortality and fear of absent light mother veils our lives until the midnight sun arises next time in asgard, deathless by odins side and all will follow in due time valhalla calls - hear valhalla's call the ravens cry - the ravennight heimdall steps aside the shadow of all life and now mist is coming up over hills and over mountains and the mist drops down tardily taking its bed on the corpus of earth and now mist is coming up over sea and over sky occulting the natural light in waiting to mother night valhalla calls - hear valhalla's call the ravens fly - the ravennight heimdall steps aside the glare of afterlife