Khold
Hundre år Gammal
1. Der Kulden Rår
Stille vandring gard til gard, husker ei hvor hen det bar
Eim av muld, av dyrekjøtt, erindring fra da hun ble født
Et lite håp, en åpen grind, barneskritt opp trappetrinn
I enden kun en lukket dør, hun banker, skraper til hun blør
En tåre våt på frossent kinn, iskald, fryktet nordavind
Blikk som sakte vendes ned, når hun igjen må gå av sted
Vissen blomst i iskald hånd, på leting etter slektskapsbånd
Barnlig sinn som fort forgår i ensomhet liv der kulden rår
Vissen blomst på trappetrinn, tegn på at hun ei slapp inn
Alene hun i mørket går i ensomhet der kulden rår
Vissen blomst i iskald hånd, på leting etter slektskapsbånd
Barnlig sinn som fort forgår i ensomhet liv der kulden rår
2. Kor
Bleke barn med tunge, mørke blikk, forvillet hår i sortinnrammet øye
Støv i rommet, tyngende gotikk, dype toner, lyse, dystre, høye
Fortrengt den egne, klare, frie tanke, gitt sin plass i de fordømtes kor
Ingen hører barnehjertet banke, søstre kjenner aldri mer sin bror
Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk
Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk
Hvitt og is i sprukken barnestemme, tomme blikk i kull og grånet sort
Levende i mørkets egne gjemme, er ordene som sakte flyter bort
Kjølig smeken mot en bøyet nakke, frysning kallet frem av barnesang
Lar tonen gå, lar uredd blikket flakke i det kor som reiste seg av tvang
Spredte stemmer, luftig, iskald tone, risler gjennom blodet som av skrekk
Vente på det stille, bare vone, av nattesangen snart blir båret vekk
3. Hundre År Gammal
Pennen ført i gammal tid av hånd så inderlig varm
Sorg i svarte toner, dyster, blå og harm
Gammal vise, tunge ord, vintersalme, gammalt spor
Gammal vise, tunge ord, vintersalme, gammalt spor
Tynne ark, gulnet, falmet, skreven for orgel og mannlig kor
Blekk i sirlige toner, blekk i dype ord
Gammal vise, tunge ord, vintersalme, gammalt spor
Gammal vise, tunge ord, vintersalme, gammalt spor
Gammal vise, tunge ord, vintersalme, gammalt spor
Gammal vise, tunge ord, vintersalme, gammalt spor
4. Troløs
Min troløshets tempel, min spottende væren
I iskalde skoger, fornektelsens sal
Mitt troløse liv, mit spottende vesen
Ære til livet og ættenes sed
Min føde, min sol, min leken med ild
Ondskapens trone, sannhetens smil
Min føde, min sol, min leken med ild
Ondskapens trone, sannhetens smil
Min troløshets tempel, min spottende væren
I iskalde skoger, fornektelsens sal
Min føde, min sol, min leken med ild
Ondskapens trone, sannhetens smil
Min føde, min sol, min leken med ild
Ondskapens trone, sannhetens smil
5. Forrykt
En tanke tar grobunn i galskapens vev, fostret av uskyld og lyst
Forvridd og forrykt blir tanken en del av skremmende handlingers dyst
For jeg lytter til stemmen som skriker i meg, den ønsker å gjøre meg mektig og hel
Jeg ledes til galskap, den nekter å gi seg, jeg følger det forrykte som bor i min sjel
Jeg vender meg mot det mørke jeg møter, skrikene skjærer vanviddet inn
Stemmen gnager, terper, støter, jeg lystrer den villig, den skjerper mitt sinn
For jeg lytter til stemmen som skriker i meg, den ønsker å gjøre meg mektig og hel
Jeg ledes til galskap, den nekter å gi seg, jeg følger det forrykte som bor i min sjel
6. Rekviem
Demoner taler sakte sitt oppgjør, sakte med mørk melankoli
Krefter tømmes, intet opprør, nederdrektig, hatsk, ukuelig monotomi
Det falne liv kan ikke lenger heles, livet ebber ut, men la det skje
Øret døves, røsten kveles, hånden finner famlende sitt siste hvilested
Demoner messer, natten tynger, slipp det mørke langsomt inn
La dem danse, føl dem synge, vend den endelige, siste, klamme vind
Demoner taler sakte sitt oppgjør, sakte med mørk melankoli
Det falne liv kan ikke lenger heles, livet ebber ut, men la det skje
Demoner messer, natten tynger, slipp det mørke langsomt inn
La dem danse, føl dem synge, vend den endelige, siste, klamme vind
Demoner messer, natten tynger, slipp det mørke langsomt inn
La dem danse, føl dem synge, vend den endelige, siste, klamme vind
7. Villfaren
Som villfarent skrømt i disig gryning med sjel på evig vandring
En svevende, blekhvit syning i ferd i gråkald dis
Ikke dø i raseri, ikke dø i vrede, dø i glede, dø i fryd
Ingen blir lagt til stendig hvile, som dør i arghet og sorg
Dømt til evighet i livet, gjenferd på simpelt vis
Som villfarent skrømt, som hvite skygger, vrede og ilske i hvite blikk
Pust av død, angsten bygger en ferd i gråkald dis
Ikke dø i raseri, ikke dø i vrede, dø i glede, dø i fryd
8. Sann Ditt Svik
Jorden venter, kald og vandrig, dager talte, netter gått
Se din synd, erkjenn din bør
Føl det du har gitt til livet, innse din troløshet
Vedgå din usselhet, nå skal du dø
Snart som lik, i råtten jord, sann ditt svik i dødens spor
Døden tar livet med letthet fra deg, rir deg inn i dis og grått
Se din synd, erkjenn din bør, vedgå din usselhet, nå skal du dø
Jorden venter, kald og vandrig, dager talte, netter gått
Se din synd, erkjenn din bør
Føl det du har gitt til livet, innse din troløshet
Vedgå din usselhet, nå skal du dø
Snart som lik, i råtten jord, sann ditt svik i dødens spor
9. Mester Og Trell
Etterlattes spor, slaget vist i runer, treller lagt i jord, mestere i urner
Morgenfred, blod i dugg, trell i kne for bøddels hugg
Livet falmer, hjerter blør, aftensalme, mesters død
Nattens stjerner vender skjebner, døden verner ikke lenger
Ærekrenket vises verdig, nimbus snus til bitter sorg
Dypt i graven, siste frist
Mester, slave, først blir sist
Ærekrenket vises verdig, nimbus snus til bitter sorg
Dypt i graven, siste frist
Mester, slave, først blir sist
10. Straff
Galgegrep i vindløs skumring, venter i ro på synderens nakke
Bødler i tale og vettløs humring ved rettersted på galgebakke
Stille før det siste rykk, før det siste, hese sukk
Stille før det siste rykk, før det siste, hese sukk
Vakker kveld i knugen stillhet, grå og høstrig, tom og raus
Blaff av galskap, angst og villhet, så er timen atter taus
Stille før det siste rykk, før det siste, hese sukk
Stille før det siste rykk, før det siste, hese sukk
Stille før det siste rykk, før det siste, hese sukk
Stille før det siste rykk, før det siste, hese sukk
11. Bønn
Velg meg, velg mitt gale mørke, velg min ensomhet
Pek meg ut i dunkelheten, øv din bitterhet
Kvel meg med din dystre tanke, trekk meg sakte inn
Jeg lar meg hente, lar meg sanke, demp min uro, fang mitt sinn
Ta mitt liv, se meg blø, hent meg til ditt tomme rom
La meg visne, la meg dø, begrav min paranoia
Kvel meg med din dystre tanke, trekk meg sakte inn
Jeg lar meg hente, lar meg sanke, demp min uro, fang mitt sinn... fang mitt sinn...
Lyrics in plain text format
