Khold "Phantom" 2002
Songs:
01 DÛdens GrÛde (Death Crop)
02 Skjebnevette (Vette (Bringer of fate))
03 Hekseformular i Vev (Witchcraft in Loom)
04 Phantom (Phantom)
05 Fra Grav til MÛrke (From Grave to Gloom)
06 DÛde Fuglers Sang (Dead Birds' Song)
07 Slaktereika (Butcher's Oak)
08 Ord i Flammer (Words in Flames)
09 Vandring (Wandering)
DÛdens GrÛde
Milde vinder raskt til bris,
sender aks pÅ flyktig vis.
Smyger over traurig Åker,
sÛrger for at sorte engler vÅker.
Mesteren bak dÛdens grÛde
legger landet langsomt Ûde.
Korn sprer onde, sykdom, skader
hÛsten ofrer fall i lange rader.
Jorden rÅtner, livet svinner,
plagen river alle grinder.
Fe og folk blir revet bort.
Mesteren har vunnet alle kort.
Skjebnevette
Lys som blafrer mellom grener
viser vetten til din stue.
TrÅkket sti og hellestener.
Vetten lar seg aldri kue.
Vetten maner angst til dyra.
Legger redsel pÅ en tram.
Lar en jeger dÛ i myra.
Holder ondskapen vel fram.
Med din ild som Åpen flamme
lokker du den til ditt hjem.
Han lar dÛd og sykdom ramme.
Gir deg pestens varme klem.
FÛrst vil vetten se deg danse
i din flammes iltre glans.
Vetten lar deg uvisst stanse.
RÛver deg fra livets sans.
Hekseformular i vev
Ilende skygger, heksevakt,
spinnrokkens faste, dunkle takt.
Stiller er natten der trÅdene har
spunnets hatets formular.
TÛmmermÛrk stillhet, veverskens sal
er rammet av fjellenes enker.
Spunnet i hekseritual,
vevet til blytunge lenker.
Hekser har fylt nattens evige rom.
Spunnet og vevet midnattens dom.
Kapper av ull, sotsvarte kjoler.
MÛrkeblÅ mÅner strider mot soler.
Phantom
HjemsÛkt av lys og morgenvind.
Spinkel og hvitmalt pike.
Som fugl uten vinger svever hun inn.
Han fant aldri barneliket
Han kaster og krummer sin aldrende kropp
i mardrÛm fra stjernenetter.
Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.
Han kaster seg , fryser og svetter.
Han rives fra drÛmmen av barneskrik,
han vÅkner i venterkald angstjaget kÛye.
Rett over sengen der svever hun hvit,
og stirrer ham rett inn i faderlig Ûye.
Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,
beriket med rivende skrekk.
MÅne og nattevind, skoger og sno.
Spor langs en istrukken bekk.
Fra Grav til MÛrke
BrÅsinte bekker mot elv i det Ûde,
i bekmÛrke dypet venter den dÛde.
FÛrt gjennom tysthet og iskulde opp,
det siste lys pÅ en blÅhvit kropp.
Fra grav til mÛrke.
Dyp til stille.
Fengslet i mÛrke pÅ ny i en kiste,
skattet og Öret til livets siste.
Hilset med klokker, trÛstet med ord,
dekket med sotsvart og fuktig jord.
DÛde fuglers sang
I sentrum av mitt mÛrke,
i hjertet av mitt dÛde sinn.
Gjennom Ûdets varme tÛrke
trenger tunge syner inn.
Nattens Ûde,
tomme stier
i mitt mÛrke
er min sjel.
Her kan nattens farger tynge.
TÅke vandret, smerte jog.
Her kan dÛde fugler synge,
i mitt indres sorte skog.
Slaktereika
Han sitter og venter pÅ offer, visitt,
sitter bak bleke ruter.
Han venter pÅ ubudne, fremmede skritt,
venter pÅ nabofolk, futer.
Bakom stÅr eika mot vinterblÅ mÅne
som gjenvandret, sort monument.
Lemleste, utslette, henrette, hÅne,
vandringsmann som bekjent.
Hengt etter bena med stÅltrÅd og hamp
i Slaktereika i brynet.
Den mÛrkegrÅ kvelden, spor etter kamp,
det dÛdsdÛmte, blodige synet.
Kuttet for Å blÛ,
hengt for Å tÛrke.
DÛmt til Å dÛ
i blendende mÛrke
Han mÛter deg stille ved grÅnet port
med slakterkniv i morken slire.
Du vises med faste fakter bort,
han preger og merker reviret.
Eika stÅr sortmalt og evig,
prydet med kropper og dÛd.
Stendig, uvisnelig, evig,
kontraster mot rÅtnende kjÛd.
Ord i Flammer
Jernbeslag pÅ lukket port
leder inntrengeren bort.
Vokterhund pÅ sorte matter,
grue fylt med hvite katter.
Lady Lusia ser tiden,
fÛr og etter, nÅ og siden.
Bark fra skogens vise trÖr,
krÅkeblod og bjÛrnebÖr.
Ord i flammer, kunst i ord,
kandelaber, eikebord.
Lady Lusia vil se
gjennom rÛykens ville fred.
RÛyk og dufter, lys og sand,
gaupeÛyne, revetann.
HÅr fra ulvens strie nakke
fÅr demonen til Å snakke.
Stille tale mellom to,
dypt i tankens mÛrke ro.
Lady Lusia er Ûvet,
bare lokket, aldri rÛvet.
Vandring
Unnfanget stille i varme.
BÅret i melankoli.
Drevet til skjebnen i harme
da tiden var sivet forbi.
Iskald i ensomhets vandring.
Blendet av is under sol.
Innhentet av en handling,
vekket av et symbol.
Revet til bakken av rivende smerte,
angstrop i jagende ve.
SnÛ som farges av glÛdende sverte,
under et frostbelagt tre.
Under flammende snÛ ligger krÛket,
nybleven mor med sin spire.
Kulde har tÖret, isvinder fÛket.
Frosten har revet dem begge fra livet
Lyrics in plain text format
