Windir
Arntor
1. Byrjing
2. Arntor, Ein Windir
3. Kong Hydnes Haug
4. Svartesmeden Og Lundamyrstrollet
5. Kampen
6. Saknet
7. Ending
1. Byrjing
[The Beggining]
2. Arntor, Ein Windir
Da va i Kaupanger syslemennedn hildt ti,
han Ivar Dape å ain svikar ti.
Han Sverre Sigurdssån dai sverga ti, henta inn skatte,
aojifte å maira ti.
Støao ti Saongdøledn va'kkje hjao svikaren Kong Sverre,
men han Magnus Erlingssån berre.
Han Kong Sverre va redde fø å møssa Sågn,
ti Magnus dan ekta kongssån.
Like før Jol i edlevaaottitri, kravde syslepakke ekstra yting,
ti jolavaisla fø seg sjøl å nåken i.
Blobade skolde trast skji.
Arntor frao Kvaole i spissen, me Isak Torjilssån, sønedn has Arnjeir prest,
Gaute å Karlsshåve.
Dissa staute karadn, Saogndøle,
Aisbyggje å Kaupaongsmenn, gjikk mot syslepakke kvitmessedag.
Arge å fodle ao hat.
Eplekjekke Ivar Dape ba om grid,
Arntor å karadn lyste ut krig.
Itte at øks om håve has svinga, va'kkje da mykje grid atte i bringao.
Aover midnatt va mannadrape, pao tjuvpakk å kjeltringa,
svaiti å han Ivar Dape aover. Å Jol da vart i Saogndal
[English translation:]
Arntor, A Warrior
In Kaupanger the District Governors lived
Ivar Dape and another deceiver
Sworn to Sverre Sigurdsson
They collected taxes, excises and more fees.
The people of Sogndal only supported Magnus
Erlingsson, not the deceiver King Sverre.
The King was afraid to lose Sogn to Magnus the true kingsson.
Close to Christmas 1183
The Governor-filth demanded extra taxes to
Christmas celebrations for themselves and some others.
The bloodbath was about to happen.
Led by Arntor from Kvåle together with Isak
Torgilsson and the sons of Arngeir the priest,
Gaute and Karlshead.
These brave men from Sogndal,
Eide and Kaupanger went against the Governor scum on
Christmas eve angry and full of hate.
The wiseapple Ivar Dape asked for peace
Arntor and his men proclaimed war.
But after the axe his head chopped off,
there wasn’t much peace left in this chest.
Past midnight the killing of thieves, crocks,
servants and Ivar Dape was done.
The celebration of Christmas in Sogndal began.
[Translated by Eli Hilleren]
3. Kong Hydnes Haug
Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi, heimsta Slind vart 'a pao Hydneshaugen
i ran sista helfti ao ra fjera aorhondra lakt ain haug før ain windir.
Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste.
I kjistao ve hass høgre sia ait laongsverd laog,
ai spenna ao bråns kappao hass hildt,
Ve fotendn to lairka me bisk.
Utafø kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, håve vendt mot vest.
Alt ti feri... Men i førra aorhondra ottao børja,
uvitande menn me hoga fø jor,
rødde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra børe me stain.
Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte.
Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag.
Dar e ai bysle stemning, ait mørke follt ao kjainsle,
guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag.
Framleis ha maonge otta før å ferdast mødlo
Saoknardalr å Laikvangir itte kvelda fitabil.
Kong Hydnes haug...
[English translation:]
The Burial Mound Of King Hydnes
Farthest away in the powerful Norafjordr
From the god "Nor" time
Farthest out in Lomeldi, inner Slind
In the last half of the fourth century there was
Made a tomb for a windir on King Hydnes burial mound.
A coffin long as a man made of stone that never breaks.
In the coffin by his right hand side lay a longsword,
a buckle of bronze held his cape.
By his feet two earthen vessels with supper.
Outside the coffin by the left gable. Wall
two spears lay ready, the head turned westward.
Everything for the journey.
But in the last century fear began,
Ignorant men with lust for land
Cleared 14 centuries with peace of mind
In 300 cords of stone.
Ignorant the were about the fear that the god s rage created
The everlasting fear which still rules
In the far end of Slind even today.
There is a scary mood
A dark full of emotions
Gods who can take from you than you need the
Most - a disposition.
Stil many people has feared to travel between
Soknardalr and Leikvangir after dusk.
The burial mound of King Hydnes
[Translated by Eli Hilleren]
4. Svartesmeden Og Lundamyrstrollet
[The Blacksmith And The Troll Of Lundamyr]
Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal.
Da va dai daga dao ra draiv trådl i adle grende,
or haug å hamra, adle staa i frao, å gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen å skremde live ao farande fålk itte aodaga;
da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste bøgdi. Svartesmien aotte ait trållsverd,
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,
tok ni bakkadn å følde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framføre seg.
Ho skjain å blainkte i maonaskjine.
Å no saog han Londamyrstrådle so laog å sov,
styggjele stort å hadde braitt seg midt ut yve myri.
Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt å sverd,
so fekk han no råyna daim bi gjera ende pao uvite.
Darme raiv han Flusi å rik staole rett i bringao pao ra.
Dao vakna fodla trådle å skvatt opp,
da vrai seg onde styngjen å fraista kvitta seg me sverdet.
"Stikk å drag" skraik trådle å tainkte å fao
Svartesmien ti å dra sverde aott seg atte.
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien,
å darme drog han vegen sin viare ti sjøs.
No laut trådle ti. Dao Svartesmien for haimatte,
va ra daudt, å so stakk han Flusi i slirao.
Men dao åpna ra seg tri porta hiti Låftesnesfjedle,
å utao dai urde å krauk ra trådl, smaoe å store.
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai.
So kom dai å tok Londamyrstrådle mødlo seg å drog ra me aover
fjorn å inn igjøno ran støste portn.
Dar kvark trådlatye.
Siao lit portadn seg atte,
å fjedle gjåymde ra skremlige følgje i faonge sitt.
I laonge tie ittepao ottast fålk å fara her, å helst om kveldadn.
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine.
Skrymsledn råyvde seg, å ri tyktest håyra trådlaskrik gjøno daln.
Kan henda trådli va attekåmne.
5. Kampen
[The Struggle]
Føste gaongen di kom va ra med kvite krist å kråss,
maonge ao åss nekta å ta imot dinna bysle krist,
men nåken ao åss svikta. Jor å stidling i stan før haidn skjikk.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot kristne fanta.
Torshammaren vart knuste, irstatta me ain kråss.
Sjonging ao tona, irstatta me bysle or.
Bloting føbåe, irstatta me gustineste.
Håvi vart brende, irstatta me kjørkje.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot kristne fanta.
Dan andre gaongen di kom va ra so bedrevitara me sokadla konnskap.
Maonge ao åss nekta å verta so byfanta, nåken ao åss svikta.
Status å innpass i stan før sont bondevit.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot byfanta.
Hauga å vådla føsvinde, store bygj å bue.
Spraoke vaort vert utvatna, ao ti å, i ti e.
Bjor å laug, ti søte vin å rapavatn.
Fjøsbrok å trisko, ti vie brøke å tåskne sko.
No mao mi ao å lima, ain kamp mot byfanta.
6. Saknet
[The Longing]
Mørke spaigla mine kjainsle, men da e ait hål i spaiggedl.
Ait hål so ikkje enda, akkorat so sakne i sjeli mi.
Håle e so sakne i sjeli mi. Sakne e so håle, endelaust...
Sakne itte nåke inårmt so eg hadde, da eg hadde va lika stort so sakne,
inårmt... Eg lika smerte, men eg lika ra igentle ikkje...
Eg skrike, men eg skrike igentle ikkje...
Eg dåyr, men eg dåyr igentle ikkje...
Eg sakna... Fø meg e mørke so dagen fø deg å ri andre.
Fø meg e dagen so mørke fø deg å ri andre.
Fø meg e skrike so lattern fø deg å ri andre.
Fø meg e dauen so live fø deg å ri andre.
Dystert da e, å tainkja slik, dystert da e, å vera slik,
dystert da e, å liva slik, dystert da e, eg lika ra slik...
Dystert e ra å dystert ska ra vera. Mørt e ra å mørt ska ra vera.
Ont e ra å ont ska ra vera. Sakne e rar, men da ska rar ikkje vera...
Da ain ikkje bør gjera e da eg sakna meste,
da ain ikkje bør saia e da eg sakna meste, du skjønna kå eg maina,
da e deg eg sakna adle meste...
Da eg ha møst ha saora, da vi'kkje bedra seg me aori.
Da ha berra våre ont, å sakna ha våre tongt.
Smerte, no lika e'ra... Skrik, no skrike eg...
Dau, no dåyr eg... Sakn, eg sakna reg...
Eg dåyr fø'ra eg sakna... Å eg sakna itte dauen..
[English translation:]
The darkness mirrors my feelings, but there's a hole in the mirror.
A hole that never ends, just like the longing in my soul
The hole is like the longing in my soul.
The longing is like the hole, endless.
The longing after something enormous that I had,
what I had was as big as the longing enormous.
I like pain, but I don't really like it.
I scream, but I don't really scream
I'm dying, but I'm not really dying
I miss.
Before me is darkness, like the day is before you and the others
Before me is the day, like the darkness before you and the others
Before me is the scream, like the laughter before you and the others
Before me is death, like life is before you and the others
Gloomy is it, to think like this, gloomy is it to be like this,
Gloomy is it, to live like this, gloomy it is, I like it that way
Gloomy is it and gloomy shall it be.
Dark is it and dark shall it be.
Painful is it and painful shall it be.
The Longing is the, but that shall not be.
What you shall not do is what I miss the most
What you shall not say is what I miss the most, you understand what I mean
it's you I miss most of all...
What I've lost have hurted, it won't get better as the years go by
It has only been painful, and the longing has been heavy
Pain, now I like it... Scream, now I scream...
Die, now I die... Longing, I miss you...
I die because I miss... And I don't miss death
7. Ending
Eg heiter Terje Bakken, Helga er min mor og Eeeerll han er min bror.
Vi bur på ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen.
Steinrøys, Steinrøys, Sveltihel!
Og vinteren kan jamt ikkje vera oss for god med frost og fok og snjo;
då kan det ofte over dei fjorten dagar gå som me ikkje folk får sjå.
Og plassen heiter Uren, Luren, Himmelturen,
Steinrøys, Steinrøys, Svelt-i-hel!
Lyrics in plain text format
